![\"\"](\"\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/Screen-Shot-2017-07-12-at-10.16.02-1024x652.png\")
<\/p>\n<\/p>\n
En h\u00f8stdag s\u00e5 stasjonsmesteren, som merket seg alle fremmede som kom og dro, at en mann gikk av toget fra Korint med en bulkete fiolinkasse. Han var en i\u00f8ynefallende mann med et str\u00e5lende smil og glitrende \u00f8yne.<\/p>\n
Det kom stadig grupper med omreisende bouzoukiog klarino-musikere til Kalamata n\u00e5r det var festival eller andre h\u00f8ytidsdager, men denne musikeren var ikke som dem. Han var mye penere kledd, og da han begynte \u00e5 spille, ble bygatene fylt av en helt ny form for musikk.<\/p>\n
Selv barna stoppet opp i leken og stimlet sammen for \u00e5 lytte. De var dristigere enn de voksne og gikk tett innp\u00e5 ham. Da han sluttet \u00e5 spille, strakte et av barna seg opp for \u00e5 r\u00f8re ved fiolinen.<\/p>\n
Det var ikke noe kl\u00f8nete ved bevegelsen. Gutten ville kjenne om fiolinen var varm eller kald, ru eller glatt. Fiolinisten forsto.<\/p>\n
Han b\u00f8yde seg ned for \u00e5 vise barnet, som plukket p\u00e5 en av strengene og lot fingrene gli over de fine utskj\u00e6ringene p\u00e5 strengeholderen. Motivet var et ansikt.<\/p>\n
\u00abDet ser ut som deg!\u00bb utbr\u00f8t barnet. \u00abEr det deg?\u00bb<\/p>\n
Barnet s\u00e5 fra fiolinen til mannen og tilbake til fiolinen.<\/p>\n
\u00abJa, det er deg! Se!\u00bb hvinte han til vennene sine. \u00abDet er ham! Det er ham!\u00bb<\/p>\n
Vennene hans trengte seg sammen rundt ham.<\/p>\n
Det var sant at den lille figuren lignet ham.<\/p>\n
Barnet var trollbundet av fiolinen og verdsatte instinktivt dens skj\u00f8nnhet.<\/p>\n
\u00abSom en tiger\u00bb, sa han og beundret baksiden, som var sk\u00e5ret ut av ett stykke stripet l\u00f8nn.<\/p>\n
![\"\"](\"\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/Screen-Shot-2017-07-12-at-10.16.15-334x500.png\")
Vennene hans hadde mistet interessen og l\u00f8p rundt p\u00e5 torget etter en ball, men den lille gutten ble stadig mer oppslukt av detaljene i fiolinen. Han unders\u00f8kte de uts\u00f8kte stemmeskruene med perler ytterst, den smale stolen og bordene langs de smekre buene. Kanskje bare et barns \u00e5rv\u00e5kne blikk kunne verdsette slike sm\u00e5 finesser.<\/p>\n
Fiolinisten holdt hele tiden instrumentet i et lett grep, men han lot barnet f\u00e5 vri fiolinen hit og dit mens han gransket den n\u00f8ye. En solstr\u00e5le lyste inn i instrumentet s\u00e5 skriften p\u00e5 innsiden kom til syne gjennom det f-formede hullet som var sk\u00e5ret i treverket.<\/p>\n
\u00abAn-to-ni…\u00bb<\/p>\n
Han var et oppvakt barn og hadde l\u00e6rt det<\/p>\n
latinske alfabetet, s\u00e5 han klarte fint \u00e5 tyde bokstavene i fiolinen.<\/p>\n
\u00abAntoni! Antoni!\u00bb ropte han henrykt. \u00abJeg heter ogs\u00e5 Antoni! Vi har samme navn!\u00bb<\/p>\n
Han antok at noen hadde risset inn navnet til mannen i fiolinen.<\/p>\n
Barnet ville se en gang til.<\/p>\n
\u00abAntoni S-t-r-a…\u00bb<\/p>\n
Resten ga han opp \u00e5 tyde. Det var et langt<\/p>\n
ord, og det var vanskelig \u00e5 lese de bokstavene som ikke var opplyst.<\/p>\n
Fiolinisten smilte og la instrumentet p\u00e5 skulderen igjen f\u00f8r han fortsatte \u00e5 spille. Musikken hans var s\u00f8t som honning og fyldig som gammel vin. Det var ingen skj\u00e6rende klang eller tone som ikke gled harmonisk inn i helheten.<\/p>\n
Siden barna var der, valgte han muntre,<\/p>\n
lette melodier. Guttene lot ballen ligge og ble trukket mot ham igjen.<\/p>\n
De begynte \u00e5 l\u00f8pe etter hverandre, rundt og rundt musikeren, til de var svimle og \u00f8re og hoppet opp og ned til musikken. Jenter tok hverandre i hendene og danset rundt i ring. Musikken var full av glede og bevegelse, og det var umulig \u00e5 st\u00e5 stille og h\u00f8re p\u00e5.<\/p>\n
\u00abAntoni, Antoni!\u00bb ropte de, og snart visste hele byen hva mannen het.<\/p>\n
Aris, eieren av n\u00e6rmeste taverna, hadde h\u00f8rt hva de sa.<\/p>\n
\u00abHei, Antoni, kom og spis.\u00bb<\/p>\n
Han hadde uvanlig mange gjester denne dagen, og siden konkurransen var hard, regnet han med at det m\u00e5tte v\u00e6re noe nytt som brakte s\u00e5 mange gjester til tavernaen hans. Det kunne bare v\u00e6re e\u0301n forklaring, og n\u00e5 ville han gj\u00f8re seg til venns med denne mannen.<\/p>\n
\u00abAntoni\u00bb hadde holdt konsert i over tre timer, men var enn\u00e5 ikke sliten i fingrene. N\u00e5 la han myntene fra den \u00e5pne fiolinkassen i lommen og l\u00f8snet spennet i buen med noen omdreininger med s\u00f8lvskruen. S\u00e5 pakket han instrumentet pent sammen, st\u00f8ttet fiolinkassen mot en stol, slo seg ned og ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 servert lunsjen. Torget virket uvanlig stille uten musikken hans.<\/p>\n
Aris kom med flere sk\u00e5ler p\u00e5 et fat og plasserte dem foran fiolinisten.<\/p>\n
\u00abStifado, horta, fasolakia\u00bb, ramset han opp. \u00abGryte, gr\u00f8nnsaker og b\u00f8nner.\u00bb Han hadde allerede v\u00e6rt ute med en stor kobbermugge med r\u00f8dvin, og den gikk fort ned.<\/p>\n
Snart satt musikeren og gaflet i seg maten rett fra sk\u00e5lene, og siden det var umulig \u00e5 f\u00f8re en samtale med ham, lot Aris ham v\u00e6re i fred.<\/p>\n
Da alle sk\u00e5lene var tomme, og hver siste rest av saus var samlet opp med stykker av det myke, hvite br\u00f8det, tok fiolinisten med seg fiolinkassen og gikk over torget. Han forsvant ned mot sj\u00f8en, der det var flere kafeer og et nytt publikum.<\/p>\n
\u00abKom tilbake senere!\u00bb ropte tavernaeieren, som visste at dagens omsetning ville bli langt h\u00f8yere enn vanlig, selv om han hadde gitt musikanten et gratis m\u00e5ltid.<\/p>\n
Magda var en av sv\u00e6rt f\u00e5 ugifte kvinner p\u00e5 sin alder i byen. Begge foreldrene var d\u00f8de, og hun bodde alene i etasjen over familiens butikk, der de solgte ull, b\u00e5nd og tr\u00e5d. Hun hadde v\u00e6rt forlovet en gang i tiden, men da det ble klart at hun ikke kunne f\u00e5 barn, ble det ikke noe bryllup. N\u00e5 var hun kjent som byens yerontokori, pepperm\u00f8. Det ironiske var at hun var den desidert vakreste kvinnen i Kalamata, og det frodige, glinsende h\u00e5ret, de fyldige leppene og de modne brystene gjorde henne ogs\u00e5 til byens mest ettertraktede kvinne.<\/p>\n
Denne kvelden gikk Magda som s\u00e5 ofte ellers en tur fra butikken, som l\u00e5 i gamlebyen, via torget og ned til sj\u00f8en. Hun ble m\u00f8tt av plystring og rop, men i vennlige toner. Hun kjente de aller fleste av mennene som satt p\u00e5 kafeene hun passerte, og lydene de kom med, var anerkjennende.<\/p>\n
Hun hadde for lengst vent seg til oppmerksomheten, for brystene var vanskelige \u00e5 skjule. De presset alltid mot blusen og satte knappene p\u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n
\u00abMagda! Hvordan g\u00e5r det?\u00bb<\/p>\n
Alle visste hva hun het.<\/p>\n
\u00abFin dag?\u00bb<\/p>\n
\u00abHar du hatt en god kveld?\u00bb<\/p>\n
Hilsenene var muntre og joviale og kom fra<\/p>\n
gamle venner og bekjente. De fleste hadde g\u00e5tt i samme gimnasio klasse som henne, og et par av dem hadde gitt henne sitt f\u00f8rste stj\u00e5lne kyss for tjue \u00e5r siden.<\/p>\n
Hun smilte og vinket tilbake.<\/p>\n
Luften var varm for \u00e5rstiden, og neradzia, appelsintr\u00e6rne med bitter frukt, var tunge av oransje appelsiner der de sto langs veien.<\/p>\n
Magda fulgte veien langs sj\u00f8en til havnen, forbi de mange kafeene der.<\/p>\n
Hun gikk alltid p\u00e5 kafeen til fetteren Andreas, slo seg ned utenfor og tente en sigarett. Vannet var stille, og betongplassen i havnen l\u00e5 \u00f8de bortsett fra en h\u00e5ndfull mennesker som sto et stykke unna og ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 losse av en b\u00e5t som var p\u00e5 vei inn. Lagerbygningene var fulle av kasser med t\u00f8rket frukt som skulle skipes ut sammen med store fat med olivenolje.<\/p>\n
En mann kom syklende forbi i silhuett mot himmelen, som langsomt var i ferd med \u00e5 bli rosa.<\/p>\n
Plutselig var det noe som br\u00f8t stillheten. Lydkilden var ikke langt unna. Det l\u00f8d en eneste, langtrukken tone, og Magda snudde seg mot lyden.<\/p>\n
Hun fikk \u00f8ye p\u00e5 en kjekk, middelaldrende mann med fiolin. Han dro buen rolig over strengene og spilte en ny tone mens han s\u00e5 p\u00e5 henne, kanskje for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon, eller kanskje uten egentlig \u00e5 se, men det kjentes som om han bare spilte for henne.<\/p>\n
![\"\"](\"\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/Screen-Shot-2017-07-12-at-10.16.30-1024x665.png\")
<\/p>\n
Han sto alene. Hun satt \u2013 som alltid \u2013 alene. Gifte kvinner s\u00e5 p\u00e5 henne med mistenksomhet i blikket, og det var f\u00e5 som ba henne sl\u00e5 seg ned sammen med dem.<\/p>\n
Hva var disse tonene for noe? Hun var kjent med lyden av bouzouki og baglama og kunne Kalamatianos\u2019 dansetrinn bedre enn noen. Musikk og bevegelse h\u00f8rte sammen, men denne melodien gjorde henne rolig. De uts\u00f8kte tonene fra fiolinen fengslet henne fullstendig.<\/p>\n
Hun ble forhekset av musikken, lukket \u00f8ynene, lyttet til hver tone og n\u00f8t til og med pausene mellom dem.<\/p>\n
F\u00f8rst reiste h\u00e5rene p\u00e5 armene seg som hos en kampklar katt. S\u00e5 kjente hun en uvant prikking bak \u00f8ynene, musklene i halsen strammet seg, varmen steg opp fra brystet, og t\u00e5rene begynte \u00e5 trille. Hun strakte seg over bordet etter en serviett fra holderen og t\u00f8rket seg i ansiktet, men t\u00e5rene fortsatte \u00e5 komme.<\/p>\n
Som for de fleste andre i byen var denne musikken helt ny for henne. Hun s\u00e5 p\u00e5 mennene og kvinnene som kastet mynter i fiolinkassen f\u00f8r de gikk. Noen cent her, en euro der, og snart var det nok til \u00e5 betale for et m\u00e5ltid. De betalte ikke bare for musikken mannen spilte, men for virkningen den hadde p\u00e5 dem. F\u00f8r fiolinisten kom, hadde de eneste lydene i gaten v\u00e6rt summende samtaler. N\u00e5 var det som om den stille sj\u00f8en forsterket musikken, og selv n\u00e5r fiolinen \u00abhvisket\u00bb, bar instrumentets stemme langt av sted. Da den steg til et crescendo, br\u00f8t tonene gjennom samtalene som en eksplosjon.<\/p>\n
Magda visste ikke helt om hun likte de ufrivillige reaksjonene musikken lokket frem hos henne, men det var det ingenting \u00e5 gj\u00f8re med. T\u00e5rene fortsatte \u00e5 komme, og snart l\u00e5 det en liten haug av sammenkr\u00f8llede servietter foran henne p\u00e5 bordet. Hun s\u00e5 seg rundt og oppdaget at hun ikke var den eneste som ble ber\u00f8rt av fiolinistens musikk.<\/p>\n
Han spilte og spilte, men mot slutten av hvert stykke danset det glitrende blikket rundt og reagerte p\u00e5, s\u00e5 etter og f\u00f8lte seg frem til noe som kunne fortelle ham hva neste stykke skulle v\u00e6re.<\/p>\n
De venetianske herskapshusene langs sj\u00f8en og den friske novemberkvelden hadde f\u00e5tt ham til \u00e5 tenke p\u00e5 Vivaldi og \u00abH\u00f8sten\u00bb fra \u00abDe fire \u00e5rstider\u00bb, og buen gled over i den uten pause.<\/p>\n
N\u00e5 som solen hadde g\u00e5tt ned, kom flere mennesker ut i gatene \u2013 noen par som ruslet h\u00e5nd i h\u00e5nd, eldre menn som var ferdig med \u00e5 spise middag og ville ha selskap, og yngre menn p\u00e5 jakt etter kj\u00e6rligheten. Senh\u00f8stes og vinterstid jobbet b\u00e5de menn og kvinner hardt med innh\u00f8stingen av oliven i de store olivenlundene utenfor byen, og om kvelden samlet de seg i hundretall til et velfortjent glass eller to p\u00e5 kafe\u0301.<\/p>\n
Antonis musikk var blitt langsommere.<\/p>\n
Enda en b\u00e5t kom inn, men lyden av ankeret som ble sluppet, satte ingen stopper for musikken. Magda slapp ikke musikeren med blikket.<\/p>\n
Da b\u00e5ten var fort\u00f8yd, kom noen sj\u00f8menn og havnearbeidere slentrende mot henne, men ingen av dem klarte \u00e5 fange oppmerksomheten hennes. Hun var fullt konsentrert om fiolinisten.<\/p>\n
Han sto med lukkede \u00f8yne mens han spilte, bevisst p\u00e5 omgivelsene og stemningen blant publikum, mens han igjen og igjen valgte det riktige stykket fra det enorme repertoaret han hadde i hodet, som om det bare var \u00e5 sl\u00e5 opp i en liste. Bach, Mozart, Telemann, Corelli, mye Vivaldi (han hadde merket seg den begeistrede responsen blant publikum). Han spilte som om det var umulig \u00e5 stoppe.<\/p>\n
\u00abHvor kommer han fra?\u00bb spurte Magda fetteren.<\/p>\n
\u00abJeg vet ikke, men noen h\u00f8rte et barn kalle ham Antoni,\u00bb svarte han.<\/p>\n
N\u00e5 var klokken over ti. Alle kafeene var fulle. Stadig flere mennesker str\u00f8mmet til, og ingen gikk. Det var ikke e\u0301n ledig stol \u00e5 oppdrive. I en by der ingenting var gratis, hadde de aldri opplevd en slik konsert. Innimellom l\u00f8d fiolintonene s\u00e5 sterkt og klart at det virket som om flere passasjer ble spilt samtidig \u2013 eller som om det sto en annenfiolinist i n\u00e6rheten og bidro til det fyldige lydbildet.<\/p>\n
I halv tolv-tiden tonet musikken ut. Det br\u00f8t ut jublende applaus, og musikeren la fiolinen i kassen og l\u00f8snet spennet i buen. Den eneste ledige stolen var ved Magdas bord. Folk fortsatte \u00e5 klappe etter at han hadde satt seg, og han smilte varmt som takk for oppmerksomheten.<\/p>\n
\u00abDe elsket deg\u00bb, sa Magda, men mente egentlig seg selv.<\/p>\n
\u00abDe elsker denne\u00bb, svarte han og klappet p\u00e5 fiolinkassen. \u00abDet er denne de har lyttet til.\u00bb<\/p>\n
Dialekten tydet p\u00e5 at han var fra en annen del av Hellas, n\u00e6r fjellene nord i landet.<\/p>\n
\u00abMen det var du som spilte p\u00e5 den\u00bb, sa Magda.<\/p>\n
\u00abDet var Antonis stemme du lyttet til\u00bb, sa han.<\/p>\n
Andreas kom bort for \u00e5 h\u00f8re om han kunne tilby fiolinisten noe. I likhet med tavernaeieren tidligere p\u00e5 dagen f\u00f8lte han at han skyldte mannen noe for kveldens rekordh\u00f8ye inntekter.<\/p>\n
\u00abHva kan jeg by deg p\u00e5, mr. Antoni?\u00bb spurte han.<\/p>\n
\u00abJeg kunne godt tenke meg en konjakk\u00bb, svarte fiolinisten.<\/p>\n
\u00abVil du ogs\u00e5 ha noe, Magda?\u00bb<\/p>\n
Andreas f\u00f8lte seg sjener\u00f8s denne kvelden. \u00abDet samme\u00bb, sa hun.<\/p>\n
De ble sittende en stund i avslappet taushet.<\/p>\n
![\"\"](\"\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/Screen-Shot-2017-07-12-at-10.16.42-1024x657.png\")
<\/p>\n
Begge var vant til \u00e5 v\u00e6re alene. Ingen av dem hadde noen som ventet p\u00e5 dem hjemme.<\/p>\n
\u00abHvordan har du l\u00e6rt \u00e5 spille slik?\u00bb spurte Magda.<\/p>\n
\u00abJeg tror det var fiolinen som l\u00e6rte meg det\u00bb, svarte han smilende. \u00abMusikken er der allerede i et slikt instrument. Det er som om det bare venter p\u00e5 at noen skal slippe ut lydene som bor i det.\u00bb<\/p>\n
Magda la hodet p\u00e5 skakke, og det fyldige h\u00e5ret flommet ned over skuldrene.<\/p>\n
\u00abMener du at jeg kan greie \u00e5 spille som deg hvis jeg pr\u00f8ver?\u00bb<\/p>\n
\u00abDet kan ta en stund, men la oss se …\u00bb<\/p>\n
Han b\u00f8yde seg ned for \u00e5 \u00e5pne fiolinkassen, l\u00f8ftet fiolinen opp fra den r\u00f8de fl\u00f8yelen den hvilte p\u00e5, trakk buen over strengene og justerte stemmeskruene litt. Magda betraktet innskj\u00e6ringene p\u00e5 sneglen.<\/p>\n
Han str\u00f8k h\u00e5ret hennes forsiktig til side, la instrumentet under haken hennes, viste hvordan hun skulle holde det med venstre h\u00e5nd, grep fingrene p\u00e5 den h\u00f8yre h\u00e5nden hennes og demonstrerte hvordan hun skulle plassere dem langs enden av buen for \u00e5 balansere den n\u00e5r hun spilte.<\/p>\n
S\u00e5 plasserte han buen p\u00e5 den nederste strengen og trakk albuen hennes litt nedover s\u00e5 hun kunne kjenne den gli lett over st\u00e5let. Rundt dem satt folk og s\u00e5 p\u00e5.<\/p>\n
Tonen sang. Det var en \u00e5pen G, den laveste tonen p\u00e5 fiolinen, fyldig og dyp.<\/p>\n
Deretter plasserte han pekefingeren hennes p\u00e5 E-strengen, og hun spilte en F. Det var den tonen han hadde begynt med denne kvelden, da han spilte Bachs Air. Lyden var ren og skar gjennom den livlige praten som hadde tatt seg opp igjen i gaten. Tonen ble liggende i luften i noen sekunder.<\/p>\n
Da tonen etter hvert d\u00f8de ut, tok Magda fiolinen ned fra skulderen og la den i fanget. Hun s\u00e5 p\u00e5 den som om den var en baby, et h\u00f8yt skattet vesen hun ikke visste hva hun skulle gj\u00f8re med. Fingrene fulgte formen til det lille instrumentet av tre. I likhet med barnet tidligere p\u00e5 dagen ble hun nysgjerrig p\u00e5 skriften hun kunne skimte gjennom det f-formede hullet.<\/p>\n
\u00abHva st\u00e5r det?\u00bb spurte hun.<\/p>\n
\u00abAntonius Stradivarius\u00bb, svarte han. \u00abNavnet ditt, alts\u00e5?\u00bb<\/p>\n
\u00abNei\u00bb, lo han. \u00abDet er navnet til mannen som lagde den. Navnet til mannen du h\u00f8rer<\/p>\n
n\u00e5r noen spiller p\u00e5 den.\u00bb<\/p>\n
\u00abSkrev han navnet sitt i alle fiolinene<\/p>\n
han lagde?\u00bb<\/p>\n
\u00abI hver eneste en\u00bb, bekreftet fiolinisten. \u00abHver enkelt er helt unik, men alle har Antonius\u2019 stemme. N\u00e5r folk leser<\/p>\n
navnet og tror at jeg heter Antoni, protesterer jeg ikke.<\/p>\n
De har p\u00e5 en m\u00e5te rett: Fiolinen og jeg er ett. Jeg snakker med hans stemme.\u00bb<\/p>\n
Magda s\u00e5 p\u00e5 musikeren mens han snakket.<\/p>\n
\u00abDet er det mest verdifulle jeg eier. Det eneste jeg eier, bortsett fra kl\u00e6rne jeg g\u00e5r med. Uten den f\u00e5r jeg ikke mat.\u00bb<\/p>\n
Magda rakte det kostbare instrumentet tilbake til eieren og fikk et glimt av den buede baksiden.<\/p>\n
\u00abHvor mange \u00e5r …?\u00bb<\/p>\n
\u00abHele livet, f\u00f8les det som.\u00bb<\/p>\n
Fiolinisten var det store samtaleemnet p\u00e5 alle<\/p>\n
kafeene denne kvelden.<\/p>\n
Man snakket vanligvis ikke med gatemusikanter i denne byen, og det var like uvanlig \u00e5 se Magda snakke med en fremmed. Den yppige skj\u00f8nnheten tiltrakk seg av og til uvelkomne blikk fra fremmede som kom til byen, s\u00e5 hun var som regel temmelig reservert.<\/p>\n
\u00abNoen ganger f\u00f8les det som om fiolinen eier meg, som om det er den som spiller p\u00e5 meg. Og selv n\u00e5r jeg ikke spiller p\u00e5 den, m\u00e5 jeg beskytte den fordi den er s\u00e5 verdifull. Jeg tenker p\u00e5 den tjuefire timer i d\u00f8gnet.\u00bb<\/p>\n
Andreas kom til bordet med enda et brett med glass.<\/p>\n
\u00abFra bordet der borte\u00bb, sa han med et nikk. \u00abOg det er nok av andre som ogs\u00e5 vil spandere noe.\u00bb<\/p>\n
Magda smilte.<\/p>\n
\u00abDet m\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 bli satt pris p\u00e5\u00bb, sa hun. \u00abDet … Jeg skulle bare \u00f8nske jeg kunne<\/p>\n
glemme den i noen timer. F\u00e5 en natt uten fiolinens stemme.\u00bb<\/p>\n
De l\u00f8ftet glassene og klinket dem mot hverandre i en sk\u00e5l.<\/p>\n
\u00abStin iyeia sas. For helsen.\u00bb<\/p>\n
\u00abKan du spille den melodien igjen? Den du spilte i sted? Den f\u00f8rste?\u00bb spurte hun.<\/p>\n
\u00abBare for deg\u00bb, svarte fiolinisten og t\u00f8mte glasset.<\/p>\n
De uts\u00f8kte tonene fra Bachs \u00abAir\u00bb fylte luften igjen, rolig, mektig og uten hastverk. Kalamatas innbyggere lyttet. Ingen r\u00f8rte<\/p>\n
seg f\u00f8r musikken tok slutt. Da folk reiste seg for \u00e5 g\u00e5 hjem, s\u00e5 de at Magda og fiolinisten satt og snakket med hodene tett sammen.<\/p>\n
Langt om lenge, da de fleste bordene var tomme, kom Andreas ut fra kafeen med en stor boks oliven. Den var t\u00f8mt for det opprinnelige innholdet, men boksen var fylt til randen med mynter, og han klarte knapt \u00e5 b\u00e6re den, selv om han brukte begge hender. Dette var penger folk hadde lagt igjen til \u00abAntoni\u00bb.<\/p>\n
Men n\u00e5 var ikke fiolinisten \u00e5 se.<\/p>\n
Magda var ogs\u00e5 borte. Det satt ikke lenger noen ved bordet deres.<\/p>\n
Neste dag s\u00e5 Andreas Magda p\u00e5 gaten, og da hun kom n\u00e6rmere, h\u00f8rte han henne nynne.<\/p>\n
Han kjente igjen melodien. Tonene l\u00e5 i bakhodet fra kvelden f\u00f8r.<\/p>\n
\u00abGod morgen, Magda\u00bb, sa han. Hun nikket og smilte til ham. \u00abDet der var en nydelig melodi …\u00bb \u00abAir\u00bb, sa Magda. \u00abBach.\u00bb<\/p>\n
\u00abDen mannen var virkelig en virtuos\u00bb, sa Andreas. \u00abOg folk la igjen utrolig mye penger til ham! Over tre hundre euro. Jeg m\u00e5 f\u00e5 gitt dem til ham.\u00bb<\/p>\n
\u00abHan har dratt\u00bb, sa Magda. \u00abEr du sikker?\u00bb<\/p>\n
Hun nikket.<\/p>\n
\u00abKommer han ikke tilbake?\u00bb Hun ristet p\u00e5 hodet.<\/p>\n
\u00abNei.\u00bb<\/p>\n
Andreas s\u00e5 at hun fiklet med noe rundt h\u00e5ndleddet. Det var en varm dag, s\u00e5 hun hadde trukket ermene p\u00e5 den tynne jakken opp til albuene, og rundt armen hadde hun viklet noe som s\u00e5 ut som en s\u00f8lvstreng.<\/p>\n
\u00abVi utvekslet gaver\u00bb, forklarte hun da hun s\u00e5 det sp\u00f8rrende blikket hans. \u00abDet er en fiolinstreng. G.\u00bb<\/p>\n
\u00abHva ga du til ham?\u00bb spurte fetteren.<\/p>\n
Hun smilte g\u00e5tefullt og gikk nynnende videre. Tonene fra Bachs ber\u00f8mte melodi fylte nok en gang luften.<\/p>\n
For en enkelt natt oppsto det noe mellom to mennesker som gjorde dem begge lykkelige. Jeg tror ikke \u00abAntoni\u00bb elsket med en kvinne i hver by han kom til, men det skjedde kanskje n\u00e5r han m\u00f8tte noen som reagerte p\u00e5 og \u00e5pnet seg for musikken slik Magda gjorde. Hun var neppe den eneste p\u00e5 hans vei som lot seg forf\u00f8re av Stradivariusen.<\/em><\/p>\n Magda kommer sikkert til \u00e5 beholde fiolinstrengen. Det er umulig \u00e5 \u00f8delegge en G-streng av metall, s\u00e5 det er ingen grunn til at hun ikke skal<\/em><\/p>\n ha den rundt h\u00e5ndleddet resten av livet som minne om den lykkelige natten. Hun valgte \u00e5 glede seg i stedet for \u00e5 s\u00f8rge over dens forgjengelighet. Om bare kj\u00e6rligheten kunne v\u00e6rt like smertefri bestandig! N\u00e5r jeg skriver dette, f\u00f8les kj\u00e6rligheten som en kraft som har gjort meg b\u00e5de trist og sint.<\/em><\/p>\n Jeg vil v\u00e6re som Antoni en stund til og reise uten tungt hjerte, eller som Magda og v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00e5 bli p\u00e5 ett sted. Jeg vil strebe etter det ene eller det andre, men det er sjokkerende vanskelig \u00e5 stoppe str\u00f8mmen av sorg og bitterhet.<\/em><\/p>\n I mange m\u00e5neder unngikk jeg \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk. Det utl\u00f8ste for sterke f\u00f8lelser i meg. Ikke fordi du og jeg hadde noen spesiell forbindelse gjennom musikken, men fordi musikk (s\u00e6rlig fiolinmusikk) treffer meg rett i hjertet. Jeg har til og med forlatt en kafe\u0301 eller to fordi de spilte noe sentimentalt og jeg merker at f\u00f8lelsene begynte \u00e5 l\u00f8pe av med meg. Jeg lastet ned noen sonater av Bach kvelden etter at jeg fikk h\u00f8re historien om Antoni og Magda, og n\u00e5 h\u00f8rer jeg p\u00e5 dem i bilen. En av dem er naturligvis \u00abAir\u00bb. Jeg skal slippe annen musikk inn i livet mitt ogs\u00e5, litt etter litt, som en mann p\u00e5 rekonvalesens som gradvis drister seg til \u00e5 spise fetere mat. Men f\u00f8rst m\u00e5 jeg bli klar.<\/em><\/p>\n Den dr\u00f8ye uken jeg tilbrakte i fredelige, upretensi\u00f8se Kalamata, tok slutt. Jeg kj\u00f8rte nordover igjen, to hundre kilometer opp langs kysten til Patras. Det var en nydelig reise og en perfekt sommerdag. Jeg stoppet ved Olympia p\u00e5 veien, og der stilte jeg meg p\u00e5 l\u00f8pebanen og forestilte meg jubelen fra publikum, slik alle turister gj\u00f8r.<\/em><\/p>\n P\u00e5 kart over Hellas er mange steder merket av som oldtidsminner, og mange av dem er flere tusen \u00e5r gamle templer og palasser det bare er ruiner igjen av. Noen av dem, som Parthenon, er gjenkjennelige strukturer, men mange er bare noen rader med steiner p\u00e5 bakken, de eneste spo-rene etter en mur eller et tempel. Noen bes\u00f8ker dette landet ene og alene for \u00e5 se disse ruinene.<\/em><\/p>\n Noe jeg har merket meg i l\u00f8pet av reisene mine, er at neste generasjons ruiner allerede er i emning. De er ikke avmerket p\u00e5 kartet og st\u00e5r ikke oppf\u00f8rt i guideb\u00f8kene, men Hellas er full av dem. Det er tomme, falleferdige bygninger i alle byer og landsbyer. Noen ser ut som de ble bygd for noen hundre<\/em><\/p>\n \u00e5r siden, mens andre ser ut til \u00e5 v\u00e6re bare noen ti\u00e5r gamle. De har ofte blitt st\u00e5ende tomme fordi arveoppgj\u00f8r har fordelt dem p\u00e5 s\u00e5 mange under s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8se forutsetninger at ingen enkeltperson vil ta ansvaret. Men det er ikke alltid det som ligger bak. De aller fleste hus er bygd med optimisme og fremtidsh\u00e5p, s\u00e5 jeg blir alltid nysgjerrig n\u00e5r jeg ser rekker av bygninger med m\u00f8rke vinduer, ofte uten glass. Bak hvert av disse mystiske, uhyggelige husene m\u00e5 det finnes en forklaring p\u00e5 forfallet.<\/em><\/p>\n Denne historien fikk jeg h\u00f8re av et eldre par ved nabobordet p\u00e5 en taverna i Patras. Like i n\u00e6rheten l\u00e5 det et digert, tomt hotell, en skamplett for byen, og selv om paret ikke hadde bodd i byen s\u00e6rlig lenge, var de ivrige etter \u00e5 fortelle meg det de hadde f\u00e5tt vite.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" En h\u00f8stdag s\u00e5 stasjonsmesteren, som merket seg alle fremmede som kom og dro, at en mann gikk av toget fra Korint med en bulkete fiolinkasse. Han var en i\u00f8ynefallende mann […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[468],"tags":[],"class_list":["post-27379","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-no","has-post-title","has-post-date","has-post-category","has-post-tag","has-post-comment","has-post-author",""],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27379","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27379"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27379\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27379"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27379"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27379"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}