{"id":4145,"date":"2012-06-11T19:34:00","date_gmt":"2012-06-11T19:34:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.victoriahislop.com\/?p=4145"},"modified":"2016-09-09T13:51:25","modified_gmt":"2016-09-09T13:51:25","slug":"athen-i-flammer-novelle-fra-boka-en-aften-pa-kreta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/athen-i-flammer-novelle-fra-boka-en-aften-pa-kreta\/?lang=nb","title":{"rendered":"Athen i flammer (novelle fra boka En aften p\u00e5 Kreta)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Irini hastet avsted gjennom gatene i Plaka, og skoh\u00e6lene hennes ga gjenlyd mot de glatte marmorhellene p\u00e5 fortauet. S\u00e5lene p\u00e5 h\u00e6lene var halvveis borte, og den klikkende lyden av metall p\u00e5 de urgamle marmorhellene skar i \u00f8rene hennes. Men hun hadde ikke tid til \u00e5 g\u00e5 til skomakeren n\u00e5. Joggesko passet seg ikke i dag, og dette var de eneste finskoene hun hadde, og det eneste fott\u00f8yet som passet til den gr\u00f8nne, nette frakken.<\/p>\n

Her, i den gamle delen av Athen, ble stativer med st\u00f8vete postkort satt fram p\u00e5 fortauet hver morgen, b\u00e5ret ut av optimistiske butikkeierne som ikke s\u00e5 ut til \u00e5 bry seg om at sommerturistene hadde reist hjem, og at det var lite sannsynlig at de ville selge mer enn en h\u00e5ndfull kort den dagen. Med ukuelig p\u00e5gangsmot fortsatte de \u00e5 henge ut Parthenon-T-skjorter, plakater med sitater av Aristoteles og kart over de greske \u00f8yene, og de visste godt at alt de overprisede suvenirene ville tiltrekke seg, var st\u00f8v, og ikke kunder.<\/p>\n

Irini likte \u00e5 rusle gjennom denne delen av byen. For henne var den fremdeles ny, og hun elsket \u00e5 g\u00e5 seg bort i de trange gatene somf\u00f8rte henne til Athens sentrum med sine lange, brede avenyer.<\/p>\n

Det var gudmorens navnedag, og hun var p\u00e5 vei for \u00e5 m\u00f8te henne p\u00e5 en av Athens finere kafeer, Zonars. \u00abGlem n\u00e5 ikke \u00e5 kj\u00f8pe blomster til henne,\u00bb hadde moren mast kvelden f\u00f8r i telefonen. \u00abOg kom ikke for sent.\u00bb Selv hundrevis av kilometer borte, i Kilkis, dikterte Irinis foreldre hver lille detalj i livet hennes, og Irini, alltid pliktoppfyllende, gjorde som hun ble fortalt, og hadde med seg en bukett med nelliker i en overd\u00e5dig innpakning.<\/p>\n

Gatene var stille denne morgenen, og det var ikke f\u00f8r hun s\u00e5 flere politifolk som sto i puljer og sm\u00e5snakket, r\u00f8kte og inn i walkietalkier, at hun husket hvorfor noen av gatene var stengt for trafikk. Det skulle v\u00e6re en demonstrasjon i dag.<\/p>\n

Trafikken hadde blitt omdirigert fra sentrum en god stund. Det hersket en forunderlig, fredfull stemning. For en gangs skyld h\u00f8rtes ingen ut\u00e5lmodig biltuting, og det var ingen hvinende scootere som br\u00f8t stillheten.<\/p>\n

Man kunne nesten h\u00f8re fortaushellene puste. Det var sjelden at gatene var s\u00e5 tomme som n\u00e5. Enten klokken var fire p\u00e5 ettermiddagen eller fire p\u00e5 morgenen, sto det biler i k\u00f8 ved lyskryssene, rusende med motoren, med sj\u00e5f\u00f8rer og passasjerer som var ut\u00e5lmodige etter \u00e5 komme seg hjem. Demonstrasjoner var det eneste som kunne stanse trafikken i Athen.<\/p>\n

Like f\u00f8r hun var framme, idet hun rundet hj\u00f8rnet til Panepistimiou, en av de lange avenyene som f\u00f8rte til Syntagma-plassen, kunne hun h\u00f8re en lav, fjern rumling. Hun lamerketil at politiet gjorde seg klar til aksjon: De stumpet de halvr\u00f8kte sigarettene mot st\u00f8velh\u00e6lene og tok frampolitiskjoldene som hadde st\u00e5tt lent opp mot butikkvinduene. Den nesten umerkelige rumlingen ville snart utvikle seg til et br\u00f8l.<\/p>\n

Irini satte opp farten, og snart hadde hun kafeen i sikte. Hun skj\u00f8v den tunge glassd\u00f8ren opp og gikk inn. De velbesl\u00e5tte gjestene enset ikke den tiltagende st\u00f8yen i gaten utenfor, og fortsatte ubesv\u00e6ret \u00e5 drikke kaffe som ble servert av uniformerte kelnere.<\/p>\n

Irinis nona, Dimitra, satt allerede ved et av vindusbordene, elegant kledd i en r\u00f8d drakt, med tunge \u00f8reringer i gull og nyoppsatt h\u00e5r. Hun var henrykt over \u00e5 se guddatteren. \u00abDu ser s\u00e5 godt ut! S\u00e5 stilig!\u00bb utbr\u00f8t hun. \u00abHvordan g\u00e5r det p\u00e5 universitetet? Hvordan g\u00e5r det med foreldrene dine? Har besteforeldrene dine det bra?\u00bb Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let etter det andre trillet ut.<\/p>\n

Det var bare noen uker siden hun hadde begynt p\u00e5 det f\u00f8rste semesteret, og hun holdt fremdeles p\u00e5 med \u00e5 bearbeide inntrykkene og venne seg til denne nye tilv\u00e6relsen, borte fra livet i den s\u00f8vnige hjembyen i nord, hvor faren alltid hadde strikt kontroll og dikterte hver minste detalj i livet hennes. Hun hadde imidlertid ikke kommet seg helt ut av familiens grep?<\/p>\n

\u00abHvorfor betale for en tarvelig leilighet,\u00bb hadde faren hennes brummet, \u00abn\u00e5r besteforeldrene dine bor bare en halvtime fra universitetet?\u00bb<\/p>\n

\"\"<\/a>Derfor bodde Irini, som s\u00e5 mange f\u00f8rste\u00e5rsstudenter, i en leilighet som hadde v\u00e6rt velkjent for henne i nitten \u00e5r, hvor pastellfargede kosedyr var sirlig plassert p\u00e5 puten og illustrerte barneb\u00f8ker sto side om side med l\u00e6reb\u00f8kene hennes i filologi. Hver eneste ting, ogs\u00e5 de sm\u00e5 vasene med silkeblomster i, var plassert p\u00e5 runde blondeduker som bestemoren hadde heklet. Hver eneste ledige plett var dekket av dem.<\/p>\n

Det var hardt nok for foreldrene \u00e5 betale for utdannelsen hennes, s\u00e5 hun var tvunget til \u00e5 akseptere denne l\u00f8sningen. Faren hennes hadde statspensjon, noe som bet\u00f8d at de ikke ” hadde det s\u00e5 ille, men sparepengene var allerede brukt opp til \u00e5 gi barna all den ekstraun-dervisningen de hadde trengt etter skoletid. Som de fleste grekere var foreldrene lidenskapelig ambisi\u00f8se p\u00e5 vegne av sine egne barn.<\/p>\n

Stolt plassert p\u00e5 peishyllen sto et fotografi av Irinis bror, tatt da han ble uteksaminert fra universitetet. Irini fikk helt vondt av \u00e5 se p\u00e5 det,<\/p>\n

fordi hun visste at besteforeldrene ville bli s\u00e5 lykkelige n\u00e5r de fikk et bilde som de kunne plassere ved siden av. Bestemoren hadde allerede kj\u00f8pt inn en matchende ramme. \u00abHvorfor har du s\u00e5 mange bilder av oss?\u00bb spurte hun en dag mens de satt ved mahog-nibordet og spiste middag.<\/p>\n

\u00abS\u00e5 dere kan v\u00e6re her n\u00e5r dere ikke er her,\u00bb svarte bestemoren.<\/p>\n

\u00abMen jeg er jo alltid her!\u00bb utbr\u00f8t hun.<\/p>\n

\u00abIkke omdagen,\u00bb avbr\u00f8t bestefaren. \u00abDu er ikke her om dagen.\u00bb<\/p>\n

I det \u00f8yeblikket f\u00f8lte hun seg innesperret, kvalt av den altomsluttende tryggheten som familien ga henne.<\/p>\n

\u00abDet g\u00e5r kjempefint,\u00bb sa hun til Dimitra.<\/p>\n

\u00abJeg trives med alt… noe av det er litt uvant, men jeg har det bra, alt er fint. Jeg m\u00e5 venne meg til alt sammen. Bestemors dolmadakia er den beste i verden.\u00bb<\/p>\n

Hvert eneste barn var oppdratt til \u00e5 synes at deres egen bestemors fylte vinblader var bedre enn noen andres, og Irini var ikke noe unntak. De bestilte kaffen metrio, som var en anelse s\u00f8tlig, og sm\u00e5 kaker, og pratet om forelesningene og pensum.<\/p>\n

Fra bordet deres ved vinduet hadde Irini god utsikt oppover gaten, og hun la merke til at en gruppe fotografer hadde samlet seg utenfor Zonars. Idet flokken av kom n\u00e6rmere, ble ansiktene til de som ledet marsjen opplyst av kameraenes blitzlamper.<\/p>\n

 <\/p>\n

Journalistene var sultne p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 morgendagens f\u00f8rstesidebilde.<\/p>\n

Larmen fra gaten ble dempet av den tykke glassruten som skilte gjestene i kafeen fra verden utenfor, men man kunne likevel fornemme fare da den tettpakkede gruppen av kanskje tusen studenter beveget seg ufortr\u00f8dent n\u00e6rmere, og etter hvert passerte rett utenfor.<\/p>\n

Demonstrasjonstoget hadde n\u00e5 f\u00e5tt selskap av flere store, raggete hunder. L\u00f8shundene som til vanlig streifet rundt i gatene, sov i portrom og levde av restaurantrester, l\u00f8p n\u00e5 rundt og gj\u00f8dde og gaulet mot den fremste delen av folkemengden. Bare et f\u00e5tall av dem, de som var adoptert av nye eiere, ble holdt tilbake i b\u00e5nd, og de hissige dyrene bidro til \u00e5 kaste et skj\u00e6r av kaos over situasjonen.<\/p>\n

Servit\u00f8rene p\u00e5 Zonars tok seg en pause for \u00e5 se demonstrasjonstoget g\u00e5 forbi. De stilige uniformene deres og de sirlige rekkene av plettfrie bord f\u00f8ltes lys\u00e5r unna den kaotiske folkemengden som passerte utenfor vinduet.<\/p>\n

De marsjerende besto hovedsakelig av unge menn, og de fremsto n\u00e6rmest som uniformerte: kledd i skinnjakker, ubarberte og med kortklippet h\u00e5r. Med lave stemmer messet de monotont taktfaste slagord, men det var umulig \u00e5 forst\u00e5 hva de sa, og bokstavene p\u00e5 bannerne de bar var like uforst\u00e5elige, Noen av bannerne var revet opp, om det var tilfeldig eller med overlegg var umulig \u00e5 si, men det bidro til en foruroligende fornemmelse av at vold l\u00e5 i luften.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abNoe med utdanningsreformer,\u00bb mumlet kelneren da Dimitra spurte ham, mens han slengte vekslepengene i en metallbolle p\u00e5 bordet.<\/p>\n

Irini f\u00f8lte seg en smule ukomfortabel der hun satt, i denne middelklassekafeen. Hun var ogs\u00e5 student, som menneskene der ute, men avstanden mellom dem syntes enorm.<\/p>\n

Dimitra la merke til at guddatterens ansiktsuttrykk forandret seg, og hun skj\u00f8nte at tankene hennes var et annet sted.<\/p>\n

\u00abHva er i veien?\u00bb spurte hun bekymret. \u00abDu m\u00e5 ikke bry deg om disse demonstrasjonene. Jeg vet at det ikke skjer i Kilkis, men her er det en dagligdags aff\u00e6re. Disse studentene begir seg alltid ut p\u00e5 gaten og protesterer motet eller annet.\u00bb<\/p>\n

Hun gjorde en nedlatende gest med h\u00e5nden, og Irini f\u00f8lte at en avgrunn \u00e5pnet seg mellom seg og sin elegante gudmor. Det virket galt \u00e5 bagatellisere det som foregikk utenfor, hva det n\u00e5 enn var disse menneskene f\u00f8lte s\u00e5 sterkt for, men hun ville ikke diskutere med henne.<\/p>\n

Det tok femten minutter f\u00f8r demonstrantene hadde passert. Da hadde Irini og Dimitra drukket to kopper med kaffe, og det var p\u00e5 tide \u00e5 dra.<\/p>\n

\u00abDet var s\u00e5 hyggelig \u00e5 se deg – og tusen takk for blomstene!\u00bb sa Dimitra. \u00abLa oss gjenta dette snart. Og du, ikke bekymre deg for disse studentene. Bare hold deg p\u00e5 avstand.\u00bb<\/p>\n

Idet gudmoren lente seg mot henne for \u00e5 kysse henne, pustet Irini inn den eksklusive parfymen hennes. Det var som \u00e5 bli omsluttet av et kasjmirpledd. Den elegante seksti\u00e5ringen fortet seg over gaten og snudde seg og vinket.<\/p>\n

\u00abYassou agapi mou! Farvel, min kj\u00e6re,\u00bb ropte hun.<\/p>\n

Irini snudde seg mot h\u00f8yre og s\u00e5 enden av demonstrasjonstoget. Det beveget seg sakte mot regjeringsbygningen, og de taktfaste ropene var n\u00e5 som en lav summing. Et \u00f8yeblikk f\u00f8lte hun seg fristet til \u00e5 f\u00f8lge etter dem, men dette var ikke det riktige tidspunktet, s\u00e5 i stedet snudde hun til venstre og gikk oppover den folketomme gaten. Trafikken ville v\u00e6re omdirigert i ti minutter til, s\u00e5 hun tok sjansen p\u00e5 \u00e5 spasere midt i gaten, mens hun plasserte f\u00f8ttene n\u00f8yaktig p\u00e5 de hvite stripene. Trafikklysene skiftet fremdeles fra r\u00f8dt til gr\u00f8nt, men i noen f\u00e5 \u00f8yeblikk var hun helt alene p\u00e5 den brede avenyen, helt fri, fullstendig og uventet fri.<\/p>\n

Flere ganger den uken var auditoriene halvtomme fordi mange av studentene tok seg fri for \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 gatene. Irini syntes det var underlig at de ville kaste bort s\u00e5 mange forelesninger i det f\u00f8rste semesteret, men da hun s\u00e5 seg rundt i foajeen p\u00e5 fakultetet, forsto hun at politikken i gatene var like viktig for de fleste av studentene som alt det de l\u00e6rte p\u00e5 innsiden av bygningen. Tusenvis av identiske r\u00f8de og svarte propagandapamfletter var festet p\u00e5 veggene, med endel\u00f8se repeterende budskap som nesten druknet i de hypnotiske gjentagelsene.<\/p>\n

\u00abHvorfor blir du ikke med oss?\u00bb spurte noen av dem.<\/p>\n

S\u00e5 vidt Irinis far bekjent, fantes det bare ett politisk parti, og kun ett syn p\u00e5 verden, og \u00e5 ta til motm\u00e6le mot det, selv i en diskusjon rundt middagsbordet, krevde st\u00f8rre mot enn hun noen gang ville komme til \u00e5 ha. Kommunister var hatet, anarkister foraktet. Dette var et synspunkt som hun ikke v\u00e5get \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, s\u00e5 hver gang hennes medstudenter muntert dro av g\u00e5rde p\u00e5 en av sine mange demonstrasjoner med de provisoriske bannerne, s\u00e5 kunne hun ikke bli med dem.<\/p>\n

Men det var ogs\u00e5 mange dager og kvelder hvor demonstrasjoner og politikk var glemt, og enhver student, uansett hva deres synspunkter var, spiste, drakk, danset og jaktet p\u00e5 den store kj\u00e6rligheten.<\/p>\n

En slik fredagskveld, i en bar i Exarchiadistrik-tet, oppdaget Irini et par lysegr\u00f8nne \u00f8yne. Det dempede lyset forsterket den bleke fargen. Hun smilte. Det var umulig \u00e5 la v\u00e6re. Et perfekt ansikt som dette gjorde verden til et bedre sted \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

Han smilte tilbake.<\/p>\n

\u00abEn drink?\u00bb gestikulerte han. Den st\u00e5kete lyden av samtalene i baren var nesten \u00f8red\u00f8vende. Irini og vennene hennes slo seg sammen med hans gruppe og de hilste p\u00e5 hverandre. Gutten het Fotis.<\/p>\n

Kvelden forl\u00f8p mens flaskene etter hvert dannet en skog av glass p\u00e5 bordet, og r\u00f8yken 80 Flammer i Athen sirklet tett rundt dem. Irini var glad for \u00e5 m\u00f8te noen fra andre fakultet, og hun var enda mer begeistret over \u00e5 f\u00f8le den sterke utstr\u00e5lingen fra denne gutten som viste en slik intens interesse for henne. P\u00e5 et podium midt i lokalet kom og gikk sangere og musikere, men deres talenter ble ikke satt nevneverdig pris p\u00e5 av de livlige og h\u00f8ylytte unge menneskene.<\/p>\n

Ved firetiden begynte baren \u00e5 stenge og Irini reiste seg for \u00e5 g\u00e5. Hun visste at den ene eller andre av besteforeldrene holdt seg v\u00e5ken til hun kom tilbake, og det ga henne et stikk av d\u00e5rlig samvittighet. Men ute p\u00e5 gaten tok Fotis h\u00e5nden hennes, og Irini visstemed det samme at hun ikke kom til \u00e5 dra hjem den kvelden.<\/p>\n

Hun hadde gjentatte ganger pr\u00f8vd \u00e5 overbevise bestemoren om at hun var gammel nok til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv, og n\u00e5 h\u00e5pet hun at den s\u00f8te damen i \u00e5tti\u00e5rene ville ta de ordene til seg.<\/p>\n

Litt senere, i en n\u00e6rliggende, nedslitt boligblokk som ble bygget f\u00f8r de oppfant heisen, gikk Fotis, Antonis, som han delte leiligheten med, og Irini opp trappene til tiende etasje. Veggene var dekket med et m\u00f8nster som var like snirklete som blondebroderier, men ved n\u00e6rmere ettersyn s\u00e5 Irini at m\u00f8nsteret besto av tusentalls bokstaver. Akkurat som p\u00e5 universitetet, skrek til ogmed de gulnede veggene i trappeoppgangen ut et politisk budskap.<\/p>\n

Irini motsto fristelsen til \u00e5 titte over det lave gelenderet og ned i den ubehagelig dype trappesjakten, og ble lettet da Fotis \u00e5pnet d\u00f8ren til toromsleiligheten, hvor skittent servise dannet en sti fra sofaen til vasken, og hvor det stinket gammel aske. Det var ikke noe sted for r\u00f8yken \u00e5 fordufte.<\/p>\n

Akkurat som henne studerte guttene p\u00e5 universitetet. Men der stoppet likheten. Irini pustet inn den skitne lukten, en duft av en annen virkelighet, av livet til en ekte student.<\/p>\n

Den vindusl\u00f8se leiligheten til Fotis, med lavt tak og m\u00f8rkmalte vegger, virket mye mindre klaustrofobisk enn hennes kjedelige, om enn luftige, hjem, og dette slo henne b\u00e5de den f\u00f8rste gangen og alle de p\u00e5f\u00f8lgende gangene de ruslet hjem til ham etter en kveld ute p\u00e5 byen. De gikk alltid hjem sammen med Antonis, alle tre side ved side, og da de kom inn, var rutinen den samme hver gang. Antonis satte p\u00e5 TV-en og slo seg ned foran skjermen, dro fram dynen sin fra under sofaen, som s\u00e5 ble sengen hans, mens Fotis f\u00f8rte Irini inn p\u00e5 soverommet sitt.<\/p>\n

I den smale, trange sengen ble hun tent av hans f lammende begj\u00e6r. Det var som om de befant seg hinsides tid og rom, omfavnet i het lidenskap, og hun ble forbl\u00f8ffet over hvor muskul\u00f8s den tynne kroppen hans var. Opplevelsen overgikk alt hun noensinne hadde forestilt seg at elskov kunne v\u00e6re.<\/p>\n

Hun s\u00e5 ikke Fotis i dagslys en eneste gang. De m\u00f8ttes alltid p\u00e5 den samme folksomme baren, og etterp\u00e5 gikk de hjem til den m\u00f8rke leiligheten og den harde sengen hans. Hjemme hos bestemoren ble hun vekket om morgenen av en strime av lys som slapp inn gjennomen glipe i gardinene, men her var det ingen vinduer. Her var det de kalde lakenene som vekket henne om morgenen, ikke sollyset. Den brennende heten og svetten fra den foreg\u00e5ende natten gjorde senget\u00f8yet iskaldt og fuktig n\u00e5r det ble avkj\u00f8lt, og denne klamme ensomheten fikk henne til \u00e5 skjelve. Fotis var borte.<\/p>\n

 <\/p>\n

De f\u00f8rste gangene sto hun opp og listet seg stille ut av leiligheten, p\u00e5passelig med ikke \u00e5 vekke Antonis, men en morgen satt han ved det lille kj\u00f8kkenbordet da hun \u00e5pnet soveromsd\u00f8ren.<\/p>\n

I de ukene de hadde kjent hverandre, hadde de knapt vekslet et ord. Irini hadde fornemmet en gammel venns sjalusi fra Antonis, og ogs\u00e5 et snev av fiendtlighet. Det hadde gjort henne usikker p\u00e5 ham, og n\u00e5 var de alene sammen for f\u00f8rste gang.<\/p>\n

\u00abYassou …\u00bbsa hun i en vennlig tone.<\/p>\n

\u00abHei…\u00bb<\/p>\n

Han nikket tilbake og tok et dypt trekk av sigaretten.<\/p>\n

Selv om det fremdeles var tidlig p\u00e5 morgenen, hadde han satt p\u00e5 radioen, og den metalliske lyden av en bouzouki klimpret i bakgrunnen. I askebegeret foran ham var det en pyramide av sigarettstumper, og blek aske l\u00e5 drysset utover bordet som melis.<\/p>\n

\u00abHar du sett Fotis?\u00bb spurte hun. \u00abVet du hvor han gikk?\u00bb<\/p>\n

Antonis ristet p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\u00abNiks,\u00bb sa han. \u00abIngen anelse.\u00bb<\/p>\n

Sakte og beregnende tok han en ny sigarett fra pakken som l\u00e5 foran ham, og uten \u00e5 by henne en, tente han den. Han inhalerte dypt og s\u00e5 opp p\u00e5 henne. Hun hadde aldri virkelig sett ordentlig p\u00e5 Antonis f\u00f8r. Han hadde det samme skjegget som Fotis, og hadde nesten helt glattbarbert hode, akkurat som ham, men p\u00e5 andre m\u00e5ter var de veldig forskjellige.<\/p>\n

Hun la merke til at Antonis var bredere, rundere og hadde en nese soms\u00e5 uforholdsmessig liten ut i det brede ansiktet.<\/p>\n

\u00abAkkurat… Ok,\u00bb sa hun. \u00abHa det.\u00bb<\/p>\n

 <\/p>\n

Og med det bega hun seg ut i det bleke morgengryet, og gikk skjelvende hjemover.<\/p>\n

Vennene henne spurte henne ut om Fotis, men hun ville ikke fortelle dem noe. Det eneste hun visste, var at temperaturen p\u00e5 denne blinde forelskelsen steg for hver dag, og at den oppmerksomheten han ga henne n\u00e5r de var sammen, var ny og overveldende.<\/p>\n

Hun aksepterte at det kunne g\u00e5 dager uten at han kontaktet henne, ikke engang med en tekstmelding.<\/p>\n

Etter en slik pause st\u00f8tte hun p\u00e5 ham utenfor universitetet. Han smilte det brede smilet sitt og tok tak i armen hennes.<\/p>\n

\u00abIrini, mou, min Irini, hvor har du v\u00e6rt?\u00bb<\/p>\n

Vennligheten hans avv\u00e6pnet henne fullstendig, og hun f\u00f8lte at hun smeltet i varmen fra hendene hans. Da de ruslet hjem til leiligheten hans senere p\u00e5 kvelden, stoppet han i en m\u00f8rk sidegate for \u00e5 tenne en sigarett. Den skinnende flammen danset som uhyggelige skygger over ansiktet hans. Det s\u00e5 demonisk og makabert ut, men det var ikke noe mer enn en lysillusjon.<\/p>\n

Grytidlig neste morgen v\u00e5knet hun som f\u00f8r av at han var borte. Igjen fant hun Antonis i nattev\u00e5k ved kj\u00f8kkenbordet.<\/p>\n

\u00abTrenger ingen av dere noe s\u00f8vn?\u00bb spurte hun Antonis, og pr\u00f8vde \u00e5 ta lett p\u00e5 det. \u00abLider dere av s\u00f8vnl\u00f8shet, eller noe s\u00e5nt?\u00bb<\/p>\n

\u00abNei,\u00bb sa Antonis. \u00abTampen brenner ikke i det hele tatt.\u00bb<\/p>\n

\u00abOkay. Ja, ja, samme kan det v\u00e6re. Det er bare merkelig, synes jeg. Merkelig.\u00bb<\/p>\n

Med det var Irini klar for \u00e5 dra, men Antonis hadde mer p\u00e5 hjertet.<\/p>\n

\u00abH\u00f8r her… ta vare p\u00e5 deg selv. Husk \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv.\u00bb<\/p>\n

M\u00e5ten han sa det p\u00e5, med en ektef\u00f8lt omsorg for henne, virket underlig, og hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle tolke det.<\/p>\n

Forelesningene p\u00e5 universitetet ble mer og mer preget av oppl\u00f8sning. N\u00e5r studentene faktisk m\u00f8tte opp, var ikke alltid professorene der til \u00e5 undervise, og n\u00e5r de var der, virket det som om noen av dem var skuffet over dem som hadde tatt seg bryet med \u00e5 komme.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abS\u00e5 du er ikke med p\u00e5 demonstrasjonen?\u00bb spurte en av dem Irini. \u00abHvorfor ikke?\u00bb<\/p>\n

Irini hadde ikke noe svar. \u00c5 forklare hvorfor hun unnlot \u00e5 gj\u00f8re noe virket mye vanskeligere enn \u00e5 forsvare hvorfor hun gjorde noe.<\/p>\n

\u00abJeg m\u00e5tte f\u00e5 med meg forelesningen din,\u00bb var alt hun kom p\u00e5 \u00e5 si.<\/p>\n

Den virkelige grunnen var frykten for hvordan faren ville reagere hvis hun bestemte seg for \u00e5 delta i en demonstrasjon. Hans skuffelse ville v\u00e6re en bitter pille \u00e5 svelge. Og moren hennes ville bokstavelig talt bli syk av bekymring. \u00c5 g\u00e5 i demonstrasjonstog p\u00e5 Panepistimiou- gaten og bli observert av gudmoren mens hun holdt i et banner, var noe hun rett og slett aldri ville v\u00e5ge \u00e5 gj\u00f8re. Det var for risikabelt.<\/p>\n

I de siste ukene hadde grunnene til \u00e5 demonstrere endret seg. Politiet hadde skutt en femten\u00e5rig gutt p\u00e5 \u00e5pen gate, og stemningen var enda mer urovekkende. Mange flere forelesninger p\u00e5 universitetet var tomme for studenter, og atmosf\u00e6ren i gatene var full av protest. Demonstrasjonene begynte \u00e5 bli voldelige. Sentrumsgatene var gjennomsyret av t\u00e5regass, butikker ble p\u00e5tent og hver eneste minibank var omgjort til et svart hull i veggen. Hver eneste kapitalistiske institusjon var et mulig m\u00e5l, og til og med byens store juletre ble et brennende symbol p\u00e5 demonstrantenes sinne.<\/p>\n

En kveld, etter \u00e5 ha m\u00e5ttet ta omveier p\u00e5 grunn av avstengte gater og politibarrikader, kom Irini senere hjem enn vanlig. Hun gikk over det bonede gulvet i entreen, forbi bestefarens arbeidsrom, og gjennom den halv\u00e5pne d\u00f8ren fikk hun et glimt av ham. Han satt ved pulten sin og leste, Han ropte p\u00e5 henne.<\/p>\n

\u00abEr det deg, Irini? Kom inn hit et \u00f8yeblikk, er du snill.\u00bb<\/p>\n

Selv om bestefaren hadde v\u00e6rt pensjonert i tyve \u00e5r, hadde han fremdeles den samme livsstilen som da han var statstjenestemann, og han satt ved skrivebordet og leste flere timer hver dag.<\/p>\n

\u00abLa meg ta en titt p\u00e5 deg,\u00bb sa han, og unders\u00f8kte ansiktet hennes med en blanding av kj\u00e6rlighet og nysgjerrighet. \u00abHvor har du v\u00e6rt?\u00bb<\/p>\n

\u00abJeg har g\u00e5tt hjem fra universitetet…\u00bb<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abDu er en del ute for tiden. Mer ennvanlig.\u00bb<\/p>\n

\u00abDet tar sin tid \u00e5 komme seg hjem n\u00e5r det er demonstrasjoner.\u00bb<\/p>\n

\u00abJa, disse demonstrasjonene … Det var det jeg faktisk ville snakke med deg om. Vi har aldri virkelig diskutert politikk, men…\u00bb<\/p>\n

\u00abJeg er ikke med i dem,\u00bb utbr\u00f8t Irini.<\/p>\n

\u00abJeg er sikker p\u00e5 at du ikke er det,\u00bb sa han.<\/p>\n

\u00abMen jeg vet hvordan fakultetet ditt er. Det har et rykte p\u00e5 seg, vet du. For \u00e5 v\u00e6re radikalt. Og din far…\u00bb<\/p>\n

\u00abVel, jeg er ikke radikal,\u00bb sa hun. \u00abDet er jeg faktisk ikke.\u00bb<\/p>\n

Selv om bestefaren sto litt unna, kunne hun f\u00f8le at han stirret p\u00e5 henne. Irini visste at han antagelig var klar over at hun ofte ikke kom hjem f\u00f8r det lysnet av dag.<\/p>\n

Avisen som hadde v\u00e6rt katalysatoren for denne diskusjonen, l\u00e5 oppsl\u00e5tt p\u00e5 bestefarens skrivebord, Hun kunne se overskriften:<\/p>\n

SENTRUM I LYS LUE<\/p>\n

\u00abSe hva som skjer!\u00bb sa bestefaren.<\/p>\n

Han tok opp avisen og viftet med den.<\/p>\n

\u00abDisse koukouloforoi! Disse hettekledde ungdommene! De er en van\u00e6re!\u00bb Han hadde hevet stemmen. \u00abDe er anarkister!\u00bb<\/p>\n

Den vennlige, eldre mannen kunne fort miste sitt sedvanlige, milde vesen n\u00e5r han f\u00f8rst ble engasjert.<\/p>\n

Med ett var det noe som fanget oppmerksomheten hennes.<\/p>\n

P\u00e5 f\u00f8rstesiden av avisen var det to bilder. Det ene var av det brennende treet, og det andre var av to betjenter fra oppr\u00f8rspolitiet som holdt en mann i sjakk med batongene sine. Betjentenes anonymitet var sikret, ansiktene deres ble skjult av visiret p\u00e5 hjelmene, men offerets ansikt ble umiskjennelig fanget opp av kameraet; det var forvridd, i en blanding av smerte og raseri. Hadde det ikke v\u00e6rt for at \u00f8ynene hans var s\u00e5 karakteristiske, s\u00e5 tydelige, s\u00e5 lyse, s\u00e5 ville ikke bildet ha fanget oppmerksomheten hennes med samme kraft.<\/p>\n

Hun tok rolig avisen fra bestefaren. Hendene hennes skalv og hjertet hamret idet hun s\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 bildet. Det var Fotis. Det var ingen tvil om det. Det som sjokkerte henne, var at han klamret seg fast til en brennende fakkel. Dette gjorde at politiet, som tydeligvis fryktet at de ville g\u00e5 opp i flammer, fikk en mye vanskeligere jobb. Fotis’ knokler var hvite av besluttsomhet. Han ville ikke gi slipp p\u00e5 v\u00e5penet sitt.<\/p>\n

\u00abSe der!\u00bb sa bestefaren. \u00abSe p\u00e5 den p\u00f8belen!\u00bb<\/p>\n

Inni kunne knapt f\u00e5 ut et ord.<\/p>\n

\u00abDet er… forferdelig, ja… forferdelig,\u00bb mumlet hun.<\/p>\n

Med de ordene la hun avisen tilbake p\u00e5 bestefarens skrivebord.<\/p>\n

\u00abJeg g\u00e5r bare ut en liten tur,\u00bb sa hun. \u00abSer deg senere.\u00bb<\/p>\n

\u00abMen bestemoren din har laget middag ,..\u00bb<\/p>\n

F\u00f8r han rakk \u00e5 avslutte setningen, smalt d\u00f8ren igjen.<\/p>\n

Irini l\u00f8p nedover gaten, svingte til venstre, s\u00e5 til h\u00f8yre, og s\u00e5 til h\u00f8yre igjen. Denne gangen ga f\u00f8ttene hennes ingen gjenlyd p\u00e5fortaushellene i Plaka. Tyve minutter senere, mens hun hev etter pusten av anstrengelse, ankom hun en velkjent, sliten gate i Exarchia. Ytterd\u00f8ren sto p\u00e5 gl\u00f8tt. Den hadde en gang blitt brutt s\u00e5 den ikke lenger kunne smekkes igjen, og ingen hadde brydd seg om \u00e5 reparere den.<\/p>\n

Hun l\u00f8p opp trappene, to trinn av gangen, og kom opp til tiende etasje, hvor hun falt over ende mot d\u00f8ren til Fotis’ leilighet, og hamret l\u00f8s p\u00e5 den med sine siste krefter.<\/p>\n

Sekundet etter ble d\u00f8ren revet opp av Antonis.<\/p>\n

\u00abHvor..?\u00bbgispet hun.<\/p>\n

\u00abHan er ikke her,\u00bb sa han, og gikk til side s\u00e5 hun kunne komme inn.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abPendelis… Areopolis… Artemida… Kronos.\u00bb<\/p>\n

Da hun leste navnene p\u00e5 stedene, visste hun med en gang hva fellesnevneren var.<\/p>\n

\u00abBrann,\u00bb sa hun. \u00abDe ble alle \u00f8delagt av brann.\u00bb<\/p>\n

\u00abIkke bare det,\u00bb sa Antonis. \u00abDet var mistanke om ildsp\u00e5settelse p\u00e5 alle stedene.\u00bb<\/p>\n

\u00abOg du tror at Fotis kan ha noe med det \u00e5 gj\u00f8re?\u00bb<\/p>\n

\u00abVel, hva tror du?\u00bb sa Antonis. \u00abOg jeg regner med at du s\u00e5 bildet p\u00e5 forsiden av Kathimerini?\u00bb la han til.<\/p>\n

\u00abHvor han holdt fakkelen? Ja, jeg s\u00e5 det.\u00bb<\/p>\n

\u00abOg se p\u00e5 dette.\u00bb<\/p>\n

Antonis tok Irini i armen og f\u00f8rte henne inn p\u00e5 Fotis’ rom. Idet han \u00e5pnet d\u00f8ren ble hun nesten kvalt av en stram stank av noe brent.<\/p>\n

I midten av rommet var restene av et lite b\u00e5l av brente kl\u00e6r og papir. M\u00f8blene var svartsotede, og det dryppet fremdeles fra senget\u00f8yet, etter at Antonis’ i panikk hadde slokket flammene.<\/p>\n

\u00abHerregud. Han kunne ha satt fyr p\u00e5 hele blokken!\u00bb gispet hun.<\/p>\n

\u00abJa, hvis jeg ikke hadde kommet hjem da jeg gjorde…\u00bb<\/p>\n

\u00abHvordan kunne han..?\u00bbsa hun. Halsen hennes var t\u00f8rr, av sjokk, men ogs\u00e5 av r\u00f8yklukten som fremdeles hang i rommet. \u00abJeg tror han ga blaffen i det,\u00bb svarte Antonis. \u00abDet ligger i en brannstifters natur. Han ville rett og slett ikke brydd seg …\u00bb Hun s\u00e5 p\u00e5 bildet p\u00e5 forsiden av avisen en gang til, og gransket de velkjente trekkene i ansiktet. I alle disse ukene hadde hun bare sett det perfekte i dem, men n\u00e5 s\u00e5 hun noe annet: Ansiktet var forvrengt av et brennende raseri, og hun la igjen merke til det djevelske uttrykket hun hadde sett i portrommet den kvelden.<\/p>\n

I det \u00f8yeblikket sloknet flammen. Til og med minnet om den ga henne frysninger, helt inn til hjertet. \u2022<\/p>\n

 <\/p>\n

Irini hadde, i sin tilstand av panikk og forvirring, kun to mulige teorier. Enten at Fotis var innesperret et eller annet sted, eller at han var p\u00e5 sykehus. Det tok litt tid f\u00f8r hun ble i stand til \u00e5 ta innover seg hva Antonis pr\u00f8vde \u00e5 fortelle henne.<\/p>\n

\u00abHan er forduftet. Han er vekk.\u00bb<\/p>\n

\u00abHva? Hvor?\u00bb<\/p>\n

\u00abSe her, sett deg. S\u00e5 skal jeg fortelle deg det.\u00bb<\/p>\n

Hun lot Antonis ta henne i armen og f\u00f8re henne inn til kj\u00f8kkenbordet hvor hun satte seg p\u00e5 en av de lealause stolene.<\/p>\n

\u00abHva er dette for noe?\u00bb<\/p>\n

\u00abJeg fant dempa Fotis’ rom for et par dager siden.\u00bb<\/p>\n

\u00abMen hvorfor var de der?\u00bb<\/p>\n

\u00abHan samlet p\u00e5 dem. Jeg har kjent ham en stund, men…\u00bb<\/p>\n

Foran dem, str\u00f8dd utover kj\u00f8kkenbordet, l\u00e5 en rekke avisutklipp.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Irini hastet avsted gjennom gatene i Plaka, og skoh\u00e6lene hennes ga gjenlyd mot de glatte marmorhellene p\u00e5 fortauet. S\u00e5lene p\u00e5 h\u00e6lene var halvveis borte, og den klikkende lyden av metall […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4149,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[101,468],"tags":[103,254,341,102],"class_list":["post-4145","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-en-aften-pa-kreta","category-no","tag-boka","tag-en-aften-pa-kreta","tag-nb","tag-novelle","has-post-title","has-post-date","has-post-category","has-post-tag","has-post-comment","has-post-author",""],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4145","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4145"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4145\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4149"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}