Dagsavisen: Gerd Elin Stava Sandve, Fredrik Bjerknes (foto)<\/a>)<\/p>\n– Leser du gresk historie, leser du bare om menn. Historieb\u00f8kene er fulle av dem. Menn som bestemmer, som leder, som kriger. Der er ingen kvinner. Absolutt ingen, ikke engang som p\u00e5virkere av menn. Greske kvinner fikk ikke stemmerett f\u00f8r i 1952, og er fremdeles voldsomt underrepresentert innen politikk, styre og stell. Samtidig er det jo \u00e5penbart at kvinner i aller h\u00f8yeste grad p\u00e5virkes av alt mennene bestemmer. N\u00e5r mennene g\u00e5r til krig, lider kvinnene. N\u00e5r en mann blir diktator, er han farlig for alle. Derfor ville jeg skrive en roman om sterke, driftige greske kvinner. Fordi de ikke er med i historiefortellingen fra f\u00f8r, sier britiske Victoria Hislop til Dagsavisen.<\/p>\n
Hun er forfatteren av gigabestselgeren \u00ab\u00d8ya\u00bb fra 2007 og \u00abHjemkomsten\u00bb fra 2009, og er n\u00e5 aktuell med en ny roman, \u00abTr\u00e5den\u00bb.<\/p>\n
<\/p>\n
L\u00e6rerik, ikke bel\u00e6rende<\/h4>\n
Der \u00ab\u00d8ya\u00bb var lagt til en koloni for spedalske p\u00e5 ei gresk \u00f8y, er \u00abTr\u00e5den\u00bb lagt til den greske storbyen Thessaloniki. Som tidligere veksler Hislop mellom individuelle menneskeskjebner og et mer overordnet perspektiv, i dette tilfellet en gjennomgang av gresk historie fra 1917 til 2007, med stopp ved et par av de mest skjellsettende historiske hendelsene.<\/p>\n
– Jeg er opptatt av at folk skal l\u00e6re noe av b\u00f8kene mine. Jeg synes faktisk det er viktig at folk kan litt om Hellas, om Spania, om \u00abSyden\u00bb – noe ut over hvor de beste strendene er, eller de billigste drinkene. Men jeg har ikke lyst til \u00e5 v\u00e6re bel\u00e6rende. \u00abTr\u00e5den\u00bb er ingen historiebok forkledd som roman, men en fortelling om sterke kvinneskjebner med historien som bakteppe. Jeg mener faktisk at b\u00f8ker ikke b\u00f8r v\u00e6re for vanskelige \u00e5 lese. Det skal v\u00e6re tilfredsstillende \u00e5 tilegne seg innholdet i romanen, sier Hislop.<\/p>\n
<\/p>\n
Underholdningslitteratur<\/h4>\n
Den holdningen, i kombinasjon med kvinnefokuset, har gitt henne stempler som \u00ablett underholdning\u00bb og \u00abdameforfatter\u00bb. Stemplene trekker hun bare p\u00e5 skuldrene av. Etter over to millioner solgte eksemplarer av \u00ab\u00d8ya\u00bb, og lengre opphold p\u00e5 toppselgerlistene i blant annet England, Norge og Hellas, er ikke det s\u00e5 vanskelig.<\/p>\n
– Folk f\u00e5r lese det de vil, skrevet av den de \u00f8nsker. Men de som tror \u00abTr\u00e5den\u00bb er hjerned\u00f8d underholdning, vil bli overrasket. Den tar opp tunge historiske temaer, sier hun.<\/p>\n
<\/p>\n
Folkeutveksling<\/h4>\n
Med Thessaloniki som arena, strekker handlingen i \u00abTr\u00e5den\u00bb seg over nitti \u00e5r, fra 1917. Det starter med en alvorlig bybrann. Samme dag f\u00e5r en styrtrik tekstilimport\u00f8r en s\u00f8nn, sin f\u00f8rste og eneste, f\u00f8dt av hans kone som er fra enklere k\u00e5r. I tida etter brannen m\u00e5 familien finne midlertidig bosted i en del av byen som ikke er brannskadet, og flytter inn i et fattigere omr\u00e5de.<\/p>\n
Naboene deres blir etter hvert en familie med mor, tvillingd\u00f8tre og adoptivdatter som kommer flyktende fra Smyrna, n\u00e5v\u00e6rende Izmir i Tyrkia, i forbindelse med \u00abfolkeutvekslingen\u00bb mellom Hellas og Tyrkia, dav\u00e6rende Lilleasia, i 1923. Den gikk i korte trekk ut p\u00e5 at 1,5 millioner etniske grekere som var bosatt i Tyrkia, m\u00e5tte vende \u00abtilbake\u00bb til Hellas, mot at en halv million muslimer bosatt i Hellas m\u00e5tte flytte \u00abtilbake\u00bb til muslimske Tyrkia. Hva de selv \u00f8nsket, var det ingen som spurte om.<\/p>\n
– F\u00f8r folkeutvekslingen var Thessaloniki et idealeksempel p\u00e5 en multikulturell by. Her levde kristne, muslimer og j\u00f8der i fredelig sameksistens, ofte i blandede bydeler, uten \u00e5 strides om religion. F\u00f8rst etter at muslimene ble tvunget ut, oppsto det antisemittisme, sier Hislop.<\/p>\n
<\/p>\n
Tyske okkupasjonss\u00e5r<\/h4>\n
Og senere alts\u00e5 krigen, med det den betydde for j\u00f8der overalt, inkludert i Hellas. Den andre verdenskrigens p\u00e5virkning p\u00e5 dagliglivet i Hellas skildres utf\u00f8rlig i \u00abTr\u00e5den\u00bb. Den p\u00e5f\u00f8lgende borgerkrigen mellom landets vestligst\u00f8ttede myndigheter og \u00f8stblokkst\u00f8ttede kommunister, som varte fra 1946 til 1949, er ogs\u00e5 beskrevet.<\/p>\n
– Hellas har fremdeles dype s\u00e5r etter verdenskrigen og borgerkrigen. Landet har egentlig aldri kommet seg helt etter dem. Under okkupasjonen hentet tyskerne ut all den oljen, maten og gullet de kunne. Etter krigens slutt var landet konkurs. S\u00e5 kom borgerkrigen som \u00f8dela samfunnet enda mer, \u00f8konomisk og sosialt. Eldre grekere, som husker krigen, har fremdeles problemer med tyskere. I hvert fall blir de minnet om det n\u00e5, n\u00e5r EU med Tyskland i spissen st\u00e5r for knallharde \u00f8konomiske krav som rammer den jevne greker hardt. EU, som i utgangspunktet virket som slik en fantastisk id\u00e9, med sine finansieringspakker og andre gratis penger, sier Hislop.<\/p>\n
<\/p>\n
Katastrofesirkel<\/h4>\n
Hun bor store deler av \u00e5ret p\u00e5 Kreta, og kaller Hellas sitt andre hjemland. Snakker gresk, og f\u00f8lger situasjonen der ekstra n\u00f8ye n\u00e5 som hele landet igjen er p\u00e5 konkursens rand.<\/p>\n
– Hellas\u2018 historie i det siste \u00e5rhundret g\u00e5r n\u00e6rmest i sirkel fra katastrofe, til bra, til ny katastrofe, til bra igjen, og ny katastrofe. Hver gang har oppturen kommet igjen. S\u00e5 det er liten grunn til \u00e5 tvile n\u00e5 heller.<\/p>\n
Selv om kostnadene alltid er store.<\/p>\n
– Man l\u00e6rer jo om Hellas som demokratiets vugge og s\u00e5 videre. Men Oldtids-Hellas har lite med det Hellas jeg kjenner \u00e5 gj\u00f8re. Grekerne av i dag er ikke noe forsiktig, framtidsanalyserende folk. De kaster seg selv ut i hva det n\u00e5 skulle v\u00e6re. N\u00e5r de drikker, er det ikke to glass, men to flasker. G\u00e5r de ut, er det ikke til midnatt, men til fem om morgenen. R\u00f8yker de, er det ikke en sigarett ute p\u00e5 fortauet, men et par tjuepakninger inne. De tar alt til det ekstreme.<\/p>\n
<\/p>\n
Enorm lidenskap<\/h4>\n
Noe som \u00e5penbart p\u00e5virker samfunnet.<\/p>\n
– Folk er s\u00e5 voldsomt lidenskapelige. I Storbritannia, og her i Norge, er folk mer rolige, diplomatiske. Man setter seg ned og tenker seg om f\u00f8rst. Hellas er det eneste landet jeg vet hvor to personer i et lyskryss kan stoppe bilene og g\u00e5 ut og smekke til hverandre fordi de er uenige om hvem som skal kj\u00f8re f\u00f8rst. I et lyskryss! Samtidig er det jo det jeg elsker med landet. Nettopp dette at folk ikke tenker og vurderer og analyserer hele tida. De lever n\u00e5, og lever intenst. Bruker pengene mens de har dem, uten \u00e5 bekymre seg for morgendagen. Det er en herlig livsfilosofi p\u00e5 individplan. Selv om det vel fungerer noe d\u00e5rligere som rettesnor for en hel nasjon, sier Hislop.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I greske historieb\u00f8ker er det ingen damer. I Victoria Hislops romaner er de i klart flertall. Det er ikke tilfeldig. (Dagsavisen: Gerd Elin Stava Sandve, Fredrik Bjerknes (foto)) – Leser […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4255,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[123,468,118],"tags":[103,105,341,258],"class_list":["post-4253","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-intervju","category-no","category-traden","tag-boka","tag-hislop","tag-nb","tag-traden","has-post-title","has-post-date","has-post-category","has-post-tag","has-post-comment","has-post-author",""],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4253","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4253"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4253\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4253"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4253"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.victoriahislop.co.uk\/cms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4253"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"\/\/www.victoriahislop.com\/wp-content\/uploads\/2012\/09\/40036_2349481.jpg\" "\\"40036_2349481\\"")
<\/a><\/p>\n